MAYAJA

Her går det unna, Gunnar, -nå er vi jaggu på reisefot igjen. Etter flere trange turer i chicken bus kom vi frem til nok en jungle lodge, nå i San Ignasio. Byen er kjent for sine mange enestående, underjordiske huler og vi måtte ta en tur. Når vi først skulle på caving tok vi likegodt det tøffeste alternativet som innebar hele seks timer åling, kråling, klatring og henging i bekmørket 300 meter under jorda. Her var ingenting pyntet på, og potteskårene, Mayahodeskallene og knoklene var som det var for snaue 2000 år siden. Det var dødskult! Shortsene våre er fortsatt skitne og blir nok aldri rene igjen.

 

Blide hulefarere

Turen inn i Guatemala førte også til oppgradering av kollektivtrafikken, vi fikk vår egen van! Første stopp var i Tikal for å se de omtalte Mayaruinene der. De var store og fine og vi fikk nok en gang vår dose med ruiner. Guiden virket også ganske mettet på nettopp dette og avbrøt stadig sitt eget Maya-snakk med apefakta – noe som virket å interessere ham i mye større grad. Ganske morsomt!

Toppen av kransekaka

  

Aper..

En guide med et tydelig splittet innteressefelt

 
 Enestående Tikal har noe å by på for enhver smak. Ruin eller ei. 

Ellers er det verdt å nevne at her i Mellom-Amerika føler Maja seg stort sett ganske hjemme. Da vi i tillegg fikk høre at skjeling var et skjønnhetstegn blant Mayaene, ble det jubel og fest og hun følte hun seg desto mer beæret. 

På veien videre ble det stopp i noen varme kilder, der glovarmt grunnvann møtte den kalde elva i et fossefall. Nok en fantastisk og urørt naturopplevelse. Vi fikk babyhud av den hvite gjørmen, og Ragnhild hoppet ned den dritsvære fossen. Du er tøff du, Ragnhild! 

Hot springs

  

 

Etter gruppe-fri enkelmiddag på bryggekanten, med hver vår corona, tok båten oss til nok en jungle lodge. Her har vi hatt en deilig off-dag, med sen morgen, god frokost og kvalitetstanning på brygga – med en utsikt som ligner den norske skjærgården på en god dag. Vi mimrer tilbake til sene nattbad på Børsholmen og late dager på brygger i Arendal, Kragerø, Hvasser, Grimstad, Kristiansand og fjorden. Norskpop på topp i dag!

Videre vil vi meddele at vi nå har åpnet helt opp for kommentarer i kommentarfeltet, og for ikke å være noe dårligere enn andre toppbloggere – kjører vi nå i gang spørsmålsrunde nummer 1. Dere lurer kanskje på hvordan vi velger sengeplass på nye steder, om vi har blitt brune, hvor mange ganger vi har flasset eller om vi blir slitne av bloggkjendistilværelsen? Kjør på, svarene finne du kun hos oss!!

Love from Raks og Maya

GO SLOW

!

  

Da vi endelig ankom Mexico, var bagasjen vår fortsatt i Panama. Vi var allerede en dag forsinket til den nye GAP-turen gjennom Mellom-Amerika og måtte derfor la bagasje være bagasje og ta til takke med det vi hadde i håndbagasjen. Stemningen sank noen hakk da vi ikke fant hotellet og endte opp med å vandre gatelangs fra hotell til hotell i Cancuns ukjente gater. Men tror dere ikke vi fant det tilslutt? Åjoda. Gruppen er flott denne gangen også og vi ble tatt imot med åpne armer. Spiste middag på en trendy restaurant, før resten av kvelden gikk med til tannbørste og truseshopping. Senga var ekstra god etter over 20 timer med trasking, venting, fiksing og fnising.

Morgenen etter bar det videre med hele 8 timer i ”chicken bus”. Raggaemusikk hele veien, her sparer de ikke på volumet i de sprengte høytalerene sine for å si det sånn. Navnet chicken bus kommer av at den alltid er så full at passasjerene blir most som kylling i sandwich, og det kan vi skrive under på!

Det var verdt sandwichopplevelsen da vi etter en luftig båttur kom frem til Caye Caulker – himmel på jord! Et paradis uten like, proppfull av rastafarier, dreads, raggae, palmer og gater av sand omgitt av azurblått hav. Øyas motto er ”go slow” – og vi lover dere – de gikk sakte! Her er golfbiler og sykler de eneste fremkomstmidlene, Happy Hour varer 24 timer i døgnet og husene har alle regnbuens farger. Ble kjent med en fniseguri som lagde håndlagde t-skjorter på stranda – dritstygge, men sjarmerende på sin egne, kule måte.

 Rastafari

 

Captains

Første dag var seilbåttur med snorkling på menyen og det, må vi bare si, var heelt legendarisk! Værgudene var på vår side og vi fikk se havskilpadder, det som i følge guiden var verdens flotteste korallrev og vi svømte og klappet både rokker og haier. Tøffe jenter sa du? Vi fikk i det hele tatt se det beste av hva det karibiske hav har å by på. På vei hjem var det big time happy hour og raggaemusikk for alle penga. Her blir’e liv!

Fikk god tid til å oppleve den lille øya og fikk oss en fast frokostrestaurant som hadde så god french toast at vi sto opp kl 05.30 siste dagen for å rekke frokost i soloppgangen før båten dro kl. 07.00. Da vi banket på døren ved åpningstid og sa vi ønsket kjapp frokost, kom det fra innsiden: ”go slow girls, you have plenty of time”. Skulle gått an å ta med seg litt av denne feelingen hjem til travle Norge!

 

Da vi dro fra øya hadde vi hver vår håndbagasje, en bærepose med stæsj og ingen sko – grattis til de raggaegutta som klarte å stjele de fra oss på stranden, håper dere får råd til hver deres is for penga. Synes vi takler livet uten ting svært bra, selv om de våte skoene våre som ligger oppi bekymrer oss litt etter 10 varme dager uten luft. Liker å tro at hendelser som dette bringer frem det beste i oss. Materialister sa du? Haha, ikke nå lengre. Litt irriterende er det likevel å vaske trusene hver kveld og måtte kalle bhene ”rene” etter bare en dukkert i sjøen. Send oss gjerne rene tanker!

 

Under dette avsnittet passer det fint å meddele at:

-Majas ipone er nede for telling

-Vi ble nødt til å kjøpe noen ucomfy papplater etter fire barbeinte dager og havaianasjakt uten hell

-Majas ben er dekket av minst 50 myggestikk som forstyrrer skjønnhetssøvnen

-Vi har fått høre at man ikke kommer inn i LA hvis man har vært på Cuba i løpet av de siste tre månedene. Shit, ønsk oss lykke til!

-Bagasjen vår er i skrivende stund fortsatt i Mexico og vi får den i morgen eller neste uke… håper på det første, magefølelsen sier det siste

-Apropo mage – diareen herjer i leiren

-Vi har begynt å innse at vi har et budsjett å følge

-Det er visstnok slanger overalt, men ingen utenom oss bryr seg. Vi snakker derfor høyt og tydelig til dem på våre mørke turer hjem til bungalowen. Det har gått bra hittil – måtte det vare

Vi ler i alt kaoset og humøret er bedre enn aldri før!

Oss og all bagasjen vår

AMAZZZzZzzONAS!

 

 

 

Chicken Spider

 

Ufresh jente i regnponsho

 

K-man!

 

Lodgen

 

Nattevandrere

Nå kommer det endelig. –Det etterlengtede innlegget om våre villeste historier fra den mørkeste delen av svarte Amazonas. Midt blant aper, slanger, edderkopper, krokodiller, flaggermus, pumaer og frosker bodde disse to jungelfarerne i en ikke så verst jungelhytte, bygget på påler for å unngå slangevisit i senga. Vi ankom Thambopata Ecolodge etter tre lange, klamme timer med elvebåt, klare for å se hva denne velkjente og omtalte jungelen hadde å by på. Først på agendaen sto nattevandring, som skulle bli vårt første møte med regnskogens hemmeligheter. Vi så ildfluer og litt småkryp og var overraskende komfortable i mørket.  Følgende dager besto av mye trasking i skog og mark, en sykt klam og våt opplevelse nå i regnsesongen. På disse to dagene fikk vi med oss både krokodillesafari, anakondajakt og besøk på fruktgård, med ymse hell. Anakondaen, for eksempel, så vi aldri. På den andre siden fikk vi sykt mange myggestikk, chillet en del i hengekøye og sett tidenes stjernehimmel! Amazonas er muligens litt for stort for hva vi klarer å ta innover oss, men er absolutt verdt turen. Båtkjøring er digg, og det samme er pilsen midt i Amazonas.

Det ble liv i leiren da en frosk plutselig hadde kommet seg inn i bungalowen vår, Maja er nemlig liv(?)redd frosker. Ragnhild måtte dermed ta ansvar og forhørte seg med en innfødt om det var trygt å ta den med hendene. Han svarte bare at ”hvis du har myggmiddel på deg må du ikke finne på å ta i den, for da dør den”. Helo, det var jo ikke frosken vi tenkte på da din økologiske mannsjit.

Vi ble kjent med en amerikansk pessimist som mente at alle stedene vi skulle dra var enten for farlige eller for varme, men heldigvis ble vi kjent med en amerikansk optimist etterpå som synes reiseruta vår var dødskul!

Høyrepila på pcen har sluttet å virke, IRR!!

FLYSTYRT

 

I dag var vi gira på å komme oss til Mexico, men gudene ville oss noe annet. Midt i vår flight fra Lima til Panama fikk den ene av våre tre piloter hjerteinfarkt. En lettere dramatisk hendelse, som gjorde at vi måtte nødlande i Ecuador. Hadde det ikke vært for den engelsktalende damen ved siden av oss, hadde vi nok trodd vi var i Panama nå - for alt av instrukser forgikk på spansk. Tilstanden til piloten er visstnok stabil - og vi skal heller ikke klage. Til tross for at vi er i feil land, feil by til feil tid, med feil folk er dette slettes ikke helt feil. Har nettopp spist oss dødsmette på hotellets buffet og sitter nå med vått hår og frottètøfler på vårt fasjonable rom. Ja, vi snakker byens fineste hotell, et palass uten like. På flyselskapets regning såklart! Vi suger inn all den luksusen vi kan få, før fire nye måneder på halvråtne hosteller.

To backpackere som vet å nyte gratis luksus

 Gulldetaljer - just sayin

Vakre, vakre Ecuador

Jada, Amazonasinnlegget kommer snart. Det er ærlig talt ikke SÅ fett å lese om anakondaen vi aldri så og se ufreshe bilder av jenter i regnponcho.

HELO LIMA

Ja, vi er ganske stolte av de nye peruhårstrikkene våre

Vi setter Amazonasinnlegget på hold, og serverer heller de ferskeste nyhetene vi har på hjertet. Avskjedsmiddagen med gruppen ble svært trivelig og en ny femmer på utelivsskalaen er notert i blokka. Det smakte med sjømat, biff, vin og baileys&kaffe. Maja vant dansemattekonkurransen soleklart. Gratulerer Maja, du er driitgod. Vi sier hade til våre australske venner:

The funky Melbourne girls; Penny, Millie, Cassie, Sophia and Iliana, the sweetest girls from Newcastle; Jordan and Hannah and the beerlovin' cool guys from Byron Bay; Thom and Rohan. See you in Aussie, guys! Thank you all for teaching us so many new words, and making this trip so amazing. SKÅL!

I morgen (eller no) kommer Amazonasinnlegget vi vet dere har ventet syyykt lenge på. Og ja, det var sykt, vi så små krokodiller, edderkopper, to frosker og NESTEN anakonda! Vi holder på spenningen enn så lenge, stay tuned.

-Ragnhilds mage er på bedre veier. Go Ragnhild
-Vi har sett kolibri
-Maja har fått sykt mange myggestikk på ankelen. Stakkar deg Maja
-Regntid er fortsatt udigg
-Ragnhild har lest ferdig "La meg synge deg stille sanger" og gråt
-Shampooen lekket i bagen
-Vi fikk dopapir i reisegave av vår canadiske reisevenn
-Takk til bror Christoffer for høytaleren som gjør hver morgen, ettermiddag og kveld lysere
-Leggene er epilert for andre gang og det gjorde ikke vondt
-Ragnhild fikk sekser på bokmåleksamen - ja, det er derfor denne bloggen har så mange faste lesere

Forresten, til dere som har kommentert på denne bloggsatsingen: dere er vår største motivasjon! Måtte det bli flere, vi savner spesielt feedback og konstruktiv kritikk fra våre mødre.

Liker du fuktig klima, dra til Lima! Natta

INTO THE ANDES

Inkatrail er ikke bare bare, dere! Det er både regn, mange høydemetre, kalde netter, klamme klær og stive legger. Men også treretters frokost, lunsj og middag tilbredt av ”the portiers” (sherpaene), latter, sol, lamaer og 800 år gamle inkaruiner. Sherpaene løper med 25 kilo på ryggen og sandaler på føttene, og vaskevannsfat, telt, te i teltåpningen og mat er alltid klare når vi ankommer. Vi er begge enige om at dette er luksus med bismak, men har blitt fortalt at de er stolte av jobben sin og er heldige som har en jobb i det hele tatt. I tillegg må de siste årene føles som en ferie for dem, for før regelen på 25 kilo kom kunne de bære 60-70 kg hver!

The portiers

Å gå fra 3000 til 4200 moh er heavy stuff, og de siste kurvene ble det 15 skritt – pause – 15 nye skritt. Rar følelse å ikke ha sjans til å sette den ene foten foran den andre bare èn gang til. Og ikke nok med det, alt som går opp må også komme ned. Det er ikke barnemat med nedoverbakke i 45 graders helling, men disse skrottene her er laget av dynamitt så ikkeno streess.

 
Go'gjengen
 

Machu Picchu er et av verdens syv underverker, ikke uten grunn. En utrolig landsby bygget av inkaene for 500-800 år siden langt oppe i de bratteste fjellvegger med de mest gjennomførte detaljer som legger grunnlaget for de mest innviklede teorier, nesten på grensen til det banale spør du oss. Men så er det jo alle teoriene som gjør det til det underverket det er! For oss var turen hit en tung fjelltur med et klart mål, men for peruanere har denne turen en langt viktigere betydning, da det er en pilegrimsreise med fokus på både indre og ytre renselse. Vi derimot, har aldri følt oss så rene som da vi kom til hostellet for en deilig og etterlengtet dusj etter fire svette dager.

Ellers kan vi meddele at:
-Vi har gått tom for truser og fikk en etterlengtet klesvask på hostellet i Cusco, noe vi definitivt skal fortsette med, for klærne våre har aldri før vært så pent brettet!
-Nesa vår flasser.
-Ragnhild har allerede hatt et par runder med skikkelig magesjau. Men man lærer av sine feil, hvertfall andre gang man gjør dem!
-Maja har fått sine etterlengtede alpakkapledd til sofaen hun ikke har.


-Luften er så fuktig at det kjennes ut som det regner.
-High five er innført hver gang vi bæsjer. Viktig å ha oversikt over omløpet.
-Vi har blitt dødsgode i engelsk med bare australiere på gruppen, selv om de mobber oss for aksenten.
-Vi måtte forklare for australierne hva en dunjakke er.
-Intime detaljer blir snakket om over hodet til de andre som ikke skjønner et ord. Det er veldig gøy.
-Marsvin til middag smakte dritvondt.
-”Helt ekte” Ray Bans polaroid ble kjøpt på gata i Cusco, for omkring 30 kroner. Sedlene vi fikk tilbake var derimot helt fake, men vi lot oss ikke lure!
-Ragnhild har tettet doen på Starbucks.
-Vi har drukket coca-te hver morgen i en uke. Slikt må til i høyden har vi lært.
-Enda noen nye turist t-skjorter ble kjøpt inn i mangel på rene klær. Falmet etter å ha hengt åpent i gatesjappa i litt mange måneder (år?) er bare charming ikkesant?
-Vi har kjørt lavhastighetstog.
-Ble med på alle sideturene guiden foreslo, og fikk dermed se hele 37 og ikke bare 34 inkaruiner. Creds til oss!
-En snill peruansk jente reddet oss fra døden da vi sto på flyplassen i Lima og vurderte pirattaxi til 20$ eller ekte til 40$. Vi måtte visst ikke finne på å ta pirat for ”They’ll take all your stuff, and they may take you too”. Valget ble dermed enkelt.
-Frokost består av loff, smør og syltetøy og vi hater det.

Frieri i Inkaruinene! Maja mistet all konsentrasjon

 Verdens kuleste guide, Vlad

Du trodde kanskje dette var sauebæsj? Det er det ikke. Det er lamabæsj.

-Peruanere dyrker 4000 forskjellige potetsorter og 38 forskjellige typer mais.
-Regntid er udigg.


Regntid