134 DAGER: april 2012

ekstremsport

tuctuc-race

all my friends are dead..

påtrengt påskekos

bestilte fisk og ris. fikk som bestilt, hah

hjem!

mahatma

i kerala smilte vi masse!

fint og flott hos herbal beauty care!

bælmer

yoga-guruen

kry etter monsterfangst

sikhtempeltur hu hei

tilfeldig pose

trøtte i trynet

hei

morsomste moroklumpen vi har møtt på lenge! er dessuten hovedpersonen i en rumensk ølreklame.

koser oss på fort nr11 for dagen

.. flottesen

nesten innfødte!

heldigvis fant majsen seg en usjenert plass midt på gressplenen bak Taj Mahal

pottemakere

finn Willy!

Amanda

3x rå rumenere!

hei igjen!

nok templer for I DAG.

ny livserfaring: undervurder aldri rumenere, de er mer funny enn det høres ut som

European style - Indian style

prøvde seg som smulgertjuv, men ble ferska gitt

Mamma - dere må fortsette lesingen. For alle andre er det helt lov å gi seg her. Det hadde vi gjort..

Kjør på:
I Delhi fikk vi en nok flyplassovernatting til i samlingen (vi har faktisk et døgn i New Zealand som dere ikke vet stort om også), men denne får en ener på skalaen. Ragnhild fikk røykestemme og forkjølelse av AirConen og Maja løp frem og tilbake til do så mye at vaktene kjente henne igjen og renholdspersonalet trøstet henne etter n-te dobesøk. Skikkelig ugreit. Ganske upraktisk å ankomme India uten immunforsvar, men magen er i skrivende stund nå mer eller mindre i water og bank i bordet for dét.

Etter en ellevill og svett taxitur (man måtte betale ekstra for å skru på aircondition..) som durte i sikksakk mellom geiter, filer, kuer og mopeder med familier på 5, kom vi frem. Maja hadde funnet en adresse på flyplassen som så fin ut og det viste seg å være et homestay. De hadde desverre ingen ledige rom, men heldigvis for oss hadde svogeren et ledig litt lengre oppe i gata. Så dit dro vi -flotte folk. Eget rom med bad og tradisjonell indisk frokost servert hver morgen, der stikkordene uten tvil var mais, ris og kokos. Vi følte oss svært trygge, og selv da tidenes monsteredderkopp dukket opp, var vi ikke sene med å løpe ned til far i huset om hjelp. Han knertan med elektrisk støt, og vi var sjeleglade der vi sto å trippet i sengen i bare pysjen.

Vi ble her en uke. Intim og koselig fiskelandsby som vi klarte å gå oss så vill i at vi fikk flere morgen og ettermiddagsturer i den dypeste slummen, men folk smilte og var hyggelige der òg!
Umulig å gjøre seg klok på hoderistingen som er en blanding av nikking og risting og som blir brukt hele tiden, overalt. Vi valgte å tolke det som "velg svar selv", det funket bra. Guiden vår i delhi fortalte oss senere at det betydde "jeg skjønner ingenting". Ååja nå skjønner vi.
Kommunikasjonsproblemene viste seg også når vi skulle bestille mat. "No spicy" sa vi, "yes yes please" sa de og ga oss mat som fikk svetten til å renne og tårene til å sprute. Ikke til å bli klok på, disse inderne. Vi har blitt noen tøffinger da- curry, tikka, masala og tandoori glir ned med stadig mindre vann, ris og brød. Spørs om vi i det hele tatt smaker leverposteiskiva vår når vi kommer hjem igjen! Hadde vært trist.

Vårklippen ble unnagjort hos nabokona som var frisør. Eller "frisør" som vi liker å kalle henne, hun kan umulig ha noe fagbrev i klipping. Samme det, håret ble kortere og dét er jo strengt talt det viktigste!
Måtte jo også ta massasje, dette området er visst ganske kjent for denslags. Den frodige massøren var særdeles lite blyg, og vi lå der, kliss klass nakne og ble massert ca over alt etter tur. Intimgrensen vår fikk seg en liten strekk der, men duogdu så godt. Steambad i boks med hull til hodet satte prikken over i-en, og gjorde massasjeopplevelsen komplett.

Også her fikk vi feiret litt påske! Vi shoppa kindregg og appelsiner, men det skal sørenmeg ikke være lett å feire påske på skikkelig vis på denne siden av kloden. Med halvsmeltede kinderegg som ikke lenger er kinderegg, tørre appelsiner med mer stener enn frukt og bønnerop fra moskeen ljomende i bakgrunnen, står opplevelsen kun igjen som et komisk og febrilsk forsøk på påskekos.Majsen savner "deg være ære" med trompet og sånn. Dog en god latter, vi kjører dobbelt neste år!

Så kom tid for gruppetur, vi var i sjette gir. En viktig ting å si om delhi er at flyplassens orden, sysrem, ro og mak juger! Denne byen er alt annet en ro og mak. Det tar faktisk ganske av. Trafikken er, om mulig, værre enn der vi kom fra, søppeldyngene ligger i jevne mellomrom langs veien og kuene er det eneste som får bilistene til å stoppe uten å henge på hornet. Det er så vilt at det ikke går an å forestille seg halvparten.

Gruppa var fra alle mulige forskjellige land og aldre, akkurat som vi hadde håpet. Ble en skikkelig god-gjeng faktisk. Under mye trasking, guiding og "time to klick pictures" på hundre fort, slott og templer var det godt å ha noen fnise og pratekamerater. Men Taj Mahal skal man ikke kimse av, det var vakkert!

Mange forteller om et hat - elsk forhold til India og vi skjønner godt hvorfor. Kontrastene er enorme mellom fattig og rik, og det fikk vi både føle på og se etter drøye 2 uker på veien. Fra homestay til luksushotell, fra øvre gate til nedre gate. Å nyte et toalettbesøk i friluft bak en søppelhaug langs veien er ikke noe problem for disse globetrotterne, men for den eldre garde i gruppa var det nok noen som måtte tøye komfortgrebsen ubehagelig langt.

Ellers;
-hadde et luksuriøst døgn i vår helt egne husbåt med eget mannskap på to, og synes det var ganske ålreit
-india er et mannsdominerende samfunn og nye klær må til selv om kvaliteten er like lav som prisen
-vi har hatt YOGA! det var dødskult! etter tre dager med morgentrim var vi så støle som vi ikke har vært på akkurat 4 måneder og vi klarte solhilsenen ganske bra
- vi har vært vitne til startskuddet for tuctucrace - en karavane gjennom hele India for rent vann. de var fancy
-lommebøkene våre har godt av en asiatisk slutt
-rag tar piller mot treg mage i India!
-må motså "want a ride in my Ferrari?" hele tiden. Disse tuctucan.
-har bodd to dager på et hotell med frokost på senga! Den er ikke god, MEN det er frokost på senga. lenge leve roomservice
-Maja fikk totalt latterkrampe på yogalesson nummer 3, og klarer fortsatt ikke slutte å le ved tanken.
-cashews er blitt fullkommen lunsj
-guiden vår har en flott, stor og fyldig bart.
-99% av alle indiske giftemål er arrangert, men de har lavest skilsmisseprosent i verden
-var på Taj Mahal før frokost for å slippe unna turistene. Ingen ting før frokost er en god ide for disse sultne kroppene
-langs-veien-chai med snerk er faktisk dritdigg, selv i 40varme.
-vi har prøvd oss som keramikere, vanskeligere enn det ser ut som.
-drøye 40 grader var ikke bare lett, så det ble noen timer i Cochins eneste pool som vi fikk låne på det varmeste.

Vi liker å si at vi ikke bare har vært i India, men opplevd India. Nå går turen videre til SISTE stopp; Nepal. Dette skal nytes til det fulle!

Vi lover at dette innlegget skal bli kortere og bedre enn det forrige, som vi i ettertid ser var litt for preget av late dager, liten tiltakslyst og kokte hoder. Siden sist har vi hatt to flyplassovernattinger, mange reisetimer og 6 forskjellige flyturer, men mest av alt har vi hatt et ENORMT (smak godt på ordet) bra opphold i Kina, nærmere bestemt Beijing. Vi ankom i shorts og ble lette fotoofre fra første stund, for i Kina var det ikke mye over 0'C denne første dagen i April. Taxituren fra flyplassen ble til dobbel pris, urutte på prutesystemet. Her starter de nemlig på 200 og man pruter seg lett ned til 10. Vi elsker det, og hvert kjøp føles som et kupp. Så kupp ble det mange av, og kiloene vi sendte hjem i Brisbane er tilbake på plass. Den første dagen sa alle odds at vi kom til å ville tilbringe i senga etter tidenes lengste reise, men nei. Vi var supergira, Beijing er virkelig Australias rake motsetning. Og vi trengte faktisk virkelig en kontrast fra late australiadager. Hostellet vi egentlig skulle bo på var under oppussing, så vi ble sendt til verdens koseligste blomsterbutikk/hostell. For første gang på turen fikk vi ekte dundyne, og vi kunne lett ha tilbrakt dagene i sengen -hadde det ikke vært for hva som ventet ute i de ville gatene. Vi prøvde oss på Den forbudte by, men snudde i inngangsdøren. Se for deg -i tillegg til at Beijing er en av verdens største byer- at alle kineserne har fellesferie.. Eller ta kassakøen på ikea en dag Ivar-bokhyllene koster 10 og pølsene er gratis, og gang det med mye. Ca så lang kø var det. Så vi bestemte oss for å komme tilbake når dørene åpnet neste dag. Det gjorde vi (googlet "åpningstider den forbudte by" hehe den er litt funny). Den forbudte by var unna i en fei og opplevd på den beste mulige -vår helt egne- måte. Teknikken vår går ut på å nyte, oppleve og absorbere 100 prosent der og da. Puggigen av historiske fakta tar vi en annen gang, når vi har tid og lyst.

Ble så sjarmert av en søt liten guide ved utgangsdøren, så vi booket like gjerne guidet tur til den kinesiske mur dagen etter. I etterkant skulle det vise seg at vi ikke bare hadde muren på kjøpet, men også diverse tehus, jadeverksted, silkeproduksjon, perleutsalg og Olympiastadioen! Med andre ord fikk vi altså unna Beijing på rekordtid. Muren ble ganske nedprioritert i det hele, guiden ville faktisk ikke engang fortelle oss om alle stoppestedene, for det gikk temmelig slag i slag. Gruppen som startet på 9 endte som 7 da vi ble dratt med til diverse attraksjoner. Vi, derimot, var lykkelige -mer for pengene og mer krysset av på 2do listen over Beijing. Dessuten fikk vi smakt vår livs beste te på kinesisk tehus!

På marked fikk vi fylt opp med alt "Made in China" stuff vi ikke hadde fra før, til vår store glede. Til nå har vi likt iphonen vår plain og klassisk, men det skjønte vi fort var old fashion her i Kina. Her skulle de nemlig være så store og prangende som mulig og vi MÅTTE bare investere i et. For 10kr fikk vi hvert vårt lekre deksel. Herlige greier.

Apropo 10kr -det var også det vi betalte for full manikyr, noe man selvfølgelig må utnytte ettersom dette er alt annet enn hverdagskost hjemme i Noreg.

En uke i Beijing var perfekt, og den siste dagen ble enestående dedikert til PÅSKE! Vi tok på oss de nye, kule, gule og oransje generene våre, shoppa alt som hører en kinesisk påske til og satte oss tilrette i solsteiken på taket. Lite å klage på med god musikk, godt snacks, en stor god tekopp og flott selskap. I bokhylla på hostellet fikk vi også byttet til oss noen nye godbiter, så alt var slik det skulle være i påskedager. Det har til og med blitt påskekrim på oss begge. Fyfasan ikke mye å klage på når vi tenker oss om.

Når vi snakker om påske er det også verdt å nevne at en langfredag ikke er en skikkelig langfredag uten et døgn på over 24 timer. Det hadde nemlig vi. Fordi vi forflyttet oss til India ble denne dagen på hele 26 timer og det var jo ganske kult.

Nei, Kina var jommen fantastisk. Selvom land er vanskelig å sammenlikne, må vi kunne påstå at Kina er på pallen. Mye takket være et fantastisk hostell med verdens nydeligste staff, beste honningte, koseligste takterrasse, deiligste dyne og DIGGESTE dusj (akkurat som Maja har i den fancy nye leiligheten sin!). Men også på grunn av Kinas yngre generasjon for deres iver etter å hjelpe to loste blondiner, deres utrolige evig gode humør, fnisingen, latteren, gode service, kinamaten akkurat sånn vi liker det, og mest av alt den kule trenden med peacetegn på alle bilder. Ikke en gang sure taxisjåfører (som bare vil plukke opp passasjerer som skal samme vei som dem), beinharde selgere, bitende kulde og idiotisk skriftspråk var nok til at vi kunne forlate dette store landet med annet enn et enormt smil om munnen.