BACKPACKERE MED BACKPACK!

Lenge leve skippertak, også når det kommer til blogging. First thing first! Tidenes idylldag på brygga, der forrige innlegg sluttet, fortsatte ut i de sene nattetimer - videre ut i de tidlige morgentime. Vi ble bedt med ut på seiltur, men ikke nok med det. Seilbåten var en stor katamaran og mannskapet besto av franske og sveitsiske sjømenn, -og musikere. Noen av dem hadde vært på sjøen i 10 år og så ut som Thor Heyerdal og gjengen fra Kontiki. Natten ble fylt av sykt bra livemusikk på dekk, sykt(!) fin stjernehimmel, sykt godt øl, syke røverhistorier fra piratlivet og en tur høyt oppe i den sykt høye masten. Under fullsatte seil ble natten proppet av det vi liker å kalle magiske øyeblikk, derfor har vi ingen bilder. Båten la ikke til kai før 05.30, så ble kun en liten time på øyet før vi dro av gårde igjen.

Helt om natten, helt om dagen!

Gruppen i chickenbus

Transport på lasteplan

Neste stopp var Antigua, en liten innlandsperle i Guatemala. Der gikk tiden med til blant annet utforsking av diverse markeder og god mat. På en av våre utflukter derfra gjorde vi et forsøk på å paraglide, men vinden blåste ikke vår vei denne gangen. Vi fikk også opplevd en natt hos en lokal familie, der disse to spontane backpackerne fikk testet både spanskferdighetene og mayaindianer-livet. Vi liker å ta en dag av gangen og vet som regel lite om hva morgendagen bringer. Homestay kom derfor litt brått på, men her vil vi gi oss selv ros og en klapp på skulderen for dette rodde vi fint i land. Middagen ble særdeles lang og trivelig, mor i huset hadde stelt i stand suppe med kylling og potet med tonnevis av maistortillas ved siden av – fyllmasse for å bli mette. Vi viste noen bilder fra turen og far i huset lurte på om det var Mayaene som bygget Machu Picchu – han må ha spilt fotball i historietimene på skolen. Doen var adskilt med blafrende dusjforheng, kjøkkenet besto av en vevebenk og et ildsted med plate og sengene var trebenker med pledd. Morgenen etter prøvde vi oss på noe som skulle være en tradisjonell renselsesseremoni for Mayaene, med treplanting for ren sjel. Opplegget ble en tapt sak – vi skjønte ikke bæret. Fikk i det minste plantet et tre.

 

Vår kjære mor


Maja liker ikke dette bildet, siden hun ser ut som en kjempe. Det er sant.

30. januar ble en milepæl for vår del. Vi feiret en måned på tur, og på denne storslåtte dagen kom endelig den etterlengtede bagasjen tilbake i god behold - og gjensynsgleden var stor. Ingenting var råttent og hurra for det. Feiret med en liten beauty salong – du vet du er backpacker når en beauty salong består av å epilere leggene og rense neglene for sjit!




Smedhender
 

Roatan-øya utenfor Honduras ble en ny happening – på vårt tre dager lange opphold klarte vi å dra i land DYKKERLAPPEN!! Dette var stor stas. Hele pakka var bare superkult – menneskene, stemningen og ikke minst dykkene. Blir definitivt oppgradering til ”Open Water” ved første mulighet, da kan vi nemlig dykke på enda dypere vann. Takk gud for at det er mulig å le i dykkeroutfiten, for å se venninnen sin med hele sulamitten på og verandaleppe under vann er et uslåelig syn. Mange morsomheter notert i dagboka. Lappen var ikke bare-bare – vi måtte smake på studentlivet for en dag. Hele to kapitler skulle leses og midt i det andre sa det zZzZZztopp. Teori da gitt – kjedelige saker.


 Student..


Gladlaks før dykk
 

Om kvelden ble det bursdagsfeiring hos en lokal Big Mama som serverte øgle, suppe og ris. Det ble mye suppe og ris. Vi fikk underholdning av barna som shaket som guder i en alder av 3 år. Spesielt syn. Etter noen glass kom også turistene seg ut på dansegulvet – rumpevrikkingen sitter litt lengre inne for oss bleikinger, men vi ble gledelig med på både hoppetau, limbodansing og kappløp med de lokale småtassene på ryggen. Fullkommen kveld!

 
 

I går bodde vi en natt på et hotell i Honduras der det var så kriminelt at vi måtte ta taxi rett til kjøpesenteret og spise middag før vi dro videre over grensen til Nicaragua bare få timer over midnatt. I dag morges mens vi sov i bussen bråstoppet en motorsykkel rett foran oss, men bussjåføren svarte med å gasse på. Det var ifølge guiden vår det eneste riktige, for stopper man opp her kommer hele banden og ”rob, rape and kill you”. Livin’ on the eeedge. Van-livet har blitt en del av hverdagen og musikken hjelper oss gjennom lange timer i setet. Norskpop!

Sliten backpacker

Her pimper man sin egen chickenbus. Russetid, gå å legg deg!

ELLERS:
-Mammaheidi har lagt ut på den store ferden. Vi ønsker henne lykke til. Du er råtøff!
-Vi har feiret flere bursdager på tradisjonelt vis. Piñata er tingen!

 

-Maja har lest ut ”Hotellet på hjørnet av bitter og søtt” og setter den på god-bok listen.
-Vi har kjøpt gamle Levis bukser på bruktmarked i Antigua, som vi har gjort om til freshe shorts.
-Vi har spist verdens største croissant.
-Vi har fått et ufortjent for-sent stempel i gruppa.
-Ragnhild har skrevet ut dagbok nr. 1.
-Gjensynet med sekkene betydde også plassmangel, og hver vår Guatemalabag er blitt anskaffet.
-Vi har punga en tuctuc i forsøket på å stappe fire norske jenter i en og samme. Kom ca. en meter før hjulet måtte byttes ut, resten av reisen gikk fint

 
Sørlandsbertene Renèe og Tina er blitt våre nye reisebuddies
 

 

-Vi har sagt hade til Ginni, Hilde, Anette, Markus og Armin
-Vi har hatt vår første opprenskning i bagen.
-Vi har forlatt Mayanes hjemland.



-Vi har blitt introdusert for ”Woman Wave Prosjekt”, som jobber for å opprettholde den lokale produksjonen av de tradisjonelle Maya-stoffene, istedet for å masseimportere fra Kina - som blir mer og mer vanlig.
-Danset salsa på salsaklubb har vi også gjort.
-Vi har sett flere ruiner. Denne gangen uten guide, -funket fint. Takk til Jacks Lonely Planet pocket.


Maya-ruiner er gøy..


Kjempegøy..

-Duppet oss i noen ”hot springs” som var litt for varme for disse skrottene.
-Maja har blitt en cd rikere.
-Ragnhild slet med å utligne på dykk #1 og trykket på feil knapp så BCD`en blåste seg opp da hun endelig var nede. Vops – så var hun på overflaten igjen!
-Vi rakk å bli stamgjester hos Rudy`s på kun to dager.
-Fikk opplevd food court for første gang i Honduras. Flere som opplevde sin første magesjau etter dette. Fast food er ut!

 

Nå står Super Bowl og øl for tur, på en Irsk bar blant mokkamenn (ja, vi sa det) i Nicaragua!