PURA VIDA

Vi har ikke hatt internett, nok et skippertak.
Mellom-Amerika ble avsluttet på topp, med 5 dager i Costa Rica. Dagene ble lange og innholdsrike med kaffeplantasje, zip-lining, vulkanutflukter, treklatring, rafting, hot-springs og avslutningsmiddag. Takk til supergruppa for en flott måned på tur, dere vil bli savnet.

 Fin, sprek gruppe

 Nytt vulkanmotto: Har du sett en, har du sett dem alle

 Ædda bædda, vi fikk sitte på taket, så lenge vi ikke sa det til sjefen

 

Ekstremt

Treklatring

Sier bare 40 meter ned, treet vaier i vinden. Ekstremt

Tunfisk og banan 1

En ting som er digg med å bo i Norge da, det er at man kan dusje akkurat når man vil det selv. Og ikke når vannet vil det. Det er digg med å bo i Norge og ikke i Nicaragua.

Etter halvannen måned med gruppe hadde vi sett frem til å klare oss på egenhånd. Siden avslutningsmiddagen ble sen og avreisen tidlig bestemte vi oss for å ikke legge oss, og vi gledet oss til vår første kaffekopp på flyplassen i ro og mak uten gruppestyr. Flyplassen var skuffende liten, ingen starbucks og vi endte opp med å sovne på gulvet med hver vår pute, mens vi ventet på at check-in skulle åpne. Vi mellomlandet i Phoenix, og vi trodde aldri at vi skulle si det –men å komme til USA denne gangen var som å komme hjem. De litt trøtte trynene lyste opp i store smil, endelig noen som forsto hva vi sa – ikke bare latet som. Amerikanerne er imøtekommende, det skal de ha!  

Venice Beach

Hello Hollywood, er det plass til meg og?

  

Mamma, hva er pot?

Omsider fremme i stjernebyen Los Angeles brukte vi 2,5 timer på å finne navnet på hostellet. Til slutt ble vi reddet av den Amerikanske army`n, som slapp oss inn på deres superhemmelige hovedkvarter – de synes vel ikke vi så særlig faretruende ut. Vel proppet inn i en shuttle-bus ble det nye 2,5 timer gjennom trafikkork, her må det være minst like mange biler som mennesker. Hostellet lå sørenmeg midt i smørøyet – fra vinduet så vi rett ut på kodak theatre (der oscarutdelingen foregår), madame tussauds og Michael Jacksons stjerne. Kjærlighetens dag og Majas leilighetovertakelse ble feiret med wrap på fast food restaurant. Lenge leve kjærligheten – måtte den fortsette å blomstre mellom disse to backpackerne!

Flott par!

LA kan kort oppsummeres med en haug av besøk på Starbucks og Coffe Bean, mye trasking i langstrakte gater og avenuer, vindusshopping (dro også kortet noen ganger for mye), fiksing av egne middager – som var veldig etterlengtet, havregrøtfrokoster og iPhonefiksing. Dette fortjener noen egne setninger; Majas skjerm var nemlig ødelagt, og i en bortgjemt macbutikk ble vi henvist til en fyr de kjente som visstnok hadde teken på slikt. Fikk et kart, et navn og et bilde av huset hans og begynte vandringen gjennom øsende regnvær. Kaldere enn vi trodde, hadde heldigvis på oss vårt eneste par buksepar. Vel fremme i noe som viste seg å være en ungkarsleilighet ble vi servert tørkerull til å få vekk det verste regnskyllet og slo oss ned på sofaen. I løpet av 30 minutter var det hele over, ny skjerm til kun 50$ får du ikke hvor som helst! Alle hjerter gleder seg over vellykket svart handel og etter det vi vet er iPhonen god som ny.

Byen ellers overrasket oss stort med sitt mangfold – Venice beach, Rodeo Driv, Downtown og Melrose Avenue kunne vært tatt fra forskjellige verdensdeler. Hadde bestemt oss for å skippe den obligatoriske stjernesightseeingen i Beverly Hills, men da vi ble tilbudt en tur – 2 for 1 – på gata, måtte vi bare slå til. Kan ærlig talt ikke ha vært i LA uten å ha sett pipa til Tom Cruise og inngangsdøren til Beckhams. Ble mange bilder av hus vi ikke husker hvem tilhører.

 
Dette bildet er vi enige om at er huset til Jolie-Pitt.

 
Her bodde Obama i går, og Whitney døde her forrige uke. Tydeligvis på Hilton Beverly Hills det skjer omdagen.


 Maja tror dette er Michael Jackson, mens Ragnhild tror dette er Tom Cruise.


Paris Hilton! I steinhus? Skuffende


Katy Perry ellerno

Universal studios ble også besøkt. Imponerende, men ser bedre ut på film (skulle kanskje bare mangle). Slo til på et superbillig ”All you can eat”-som ble dagens høydepunkt. Fikk i oss tre gode treretterslunsjer og rullet fornøyde hjem. Absolutt å anbefale!

Legg merke til cookiesen, den var god. Også den tredje.


Gjengen da.


Shit, bombenedslag rett utenfor bussen!! Kødda, det er bare Universial Studios

Hei bloggen! Dette er dagens outfit. 3D briller og skjorte.

Tross alt dette – gjenforening med gamle kjente går sightseeing og kaffedrikking en høy gang. Sigrid fortjener derfor et eget brev. Her kommer det:

Kjære Sigrid!

Hvis LA er en stjernehimmel, lyser du sterkere enn dem alle. Av alle kaffekoppene var den beste den vi delte med deg, og av alle bussturene var bussturen med deg den smudeste. Selv om ikke burgeren på den amerikanske dineren du tok oss med til slo våre hjemmelagede middager, var milkshaken den diggeste (og eneste). Uansett, takk for oss – det var utrolig kult å oppleve collegelivet fra innsiden og høre noen andre tanker enn våre egne. Vegg-til-vegg-teppe og alpakkapledd funket utmerket som underlag og dyne. Takk for lån av etterlengtet joggebukse og varm dusj med bra trykk. Vi håper du koser deg med de nye armbåndene dine i backpacker-stil og tenker litt på oss og drømmedagen i Second Street når du bruker dem. Vi vil også takke igjen for at du (og roomien din) lot to skitne backpackere invadere rommet ditt, det gjorde LA oppholdet vårt komplett. Du er herlig, Sigrid – vi synes du er dødstøff!

Stor klem til deg fra oss.


 
 

Andre ting verdt å nevne:
-Alle de hvite klærene våre ble babyrosa i Costa Rica
-Vårt beste og verste måltid hittil i Montverde, 40 biters surshi i loveboat VS mikropasta i folie. Bare gjett.
-Surshimiddagen var forresten også turens dyreste, men det var tross alt vår 6 ukers dag. 6 ukersdager skal nytes til det fulle. Maten ble inntatt i ønsket tempo og med godt i glasset, vi storkoste oss med 5 timers middag i hverandres selskap. Kvelden skal aldri glemmes.
-Ragnhild hoppet i ”Tarzan swing” 150 meter over tretoppene.

-Når vi er inne på det ekstreme kan vi også legge til at disse to jentene fløy med hode først som supermenn i en 1 km lang zip-line over en crazy dyp dal. Vi er crazy!
-Vi har smakt vår beste kaffekopp på kaffeplantasjen ”Don Juan”
-Rafting var kult og skal definitivt gjentas i de norske ville elvestryk
-Tunfisk og banan er blitt vår nye frokost, lunsj og middag. Billig, enkelt, sunt og godt. Ikke lov å si æsj før du har prøvd!



-Whitney Houston er død. We will always love you, Whitney. (Visst du at det var Dolly Parton som orginalt sang denne?) Uansett, R.I.P.R.I.P.R.I.P(OFF) -(hahaha en sykt funny ting er at maja trodde det skrives Jolly Parten!!!! Erre muuuuuuulig??)
-Rags måtte kjøpe èn stusselig chickennugget som betaling for dobesøk.
-En annen gang hun var trengende måtte vi faktisk hoppe av metroen i ingenmannsland, og doen ble på en parkeringsplass mellom to biler. Må man så må man.
-Vi fikk nesten hjemlengsel da vi lagde mammaKaris pastasalat i Hollywood


Du vet du menger deg med fiffen når gateskiltene er av diamanter.

-Vi følte vi forsøplet Rodeo Drive da vi vandret rundt uten Chanel veske på skulderen. Snobb er ut!
-Dining Hallen på college er akkurat som på film. Frokostbuffet bestående av belgisk vaffel, havregrøt, pannekaker, scrambled eggs, frokostblandinger, brusdispenser, muffins, frukt, donut, sirup, toast og alt annet superamerikansk man kan tenke seg. Maja smakte sin første donut, med blanede følelser.
-Vi innser at altfor mange av disse stikkordene handler om man. Men spise bør man, eller dør man.


Rags har funnet drømmeshortsen sin som hun ikke har råd til.

  

-Vi ble intervjuet om temaet lykke på gata i LA, og kommer på operachannel. Sikter mot sternene!
-Amerikanere er pratsomme og overfladiske. Og vi er hvertfall blitt blessed nok ganger til å komme trygt hjem.
-Maja har hatt sine jomfruturer i to ”rollercoaster” i universal studios, og kom ut passe grønn i trynet. Etter den traumatiske opplevelsen ble selv rulletrappen en prøvelse. Aldri mer!!

 
 
-Ragnhild har gått til innkjøp av et elskverdig Diana analogkamera.
-De ansatte på Sephora er omtrent like skutte i hode som de på Amercrobie& Fitch. Erre muli!

 

Det er ikke mørkt eller noe. Vi er så brune.