DOWN UNDER

Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.

Sydney var første stopp på vår tur opp øst-kysten. Storbyen kom som et sjokk etter primitive dager i paradis. Det pøsregnet hele tiden, Ragnhild var syk og vi var generelt litt deppa. Men bra ble det. Vi fikk sett operahuset og besøkt en zoo der vi fikk sett både krokodille, kenguru, koala, wombat og mye annet levende. Kenguruen er kanskje verdens mest kjeitete dyr –nest etter sel og pingvin. Dødsrått! 

Takk for at vi fikk komme!

Besøkte også Jack, vår travelmate fra mellom-Amerika, som ga oss husrom med lavendelduftende sengetøy, akkurat passe varm dusj, søte søstre, hundekos, sofaslækking, bilkjøring, grønn te, kajakktur i fjorden og annet vi ellers bare drømmer om. Superhyggelig.

Vegimite!

Mardi Gras

 Var også superheldige og fikk med oss Mardi Gras, homseparaden som foregår i byen en gang i året og som er litt ala 17.maitog bare med geys med eller uten alle mulige kostymer. Ellers besto dagene i Sydney mye av vindusshopping og kafèliv slik vi liker det best. Vi gikk tilfeldigvis på et stort hvitt hus vi har hørt en del om, selv om vi konkluderte med at operahuset i Oslo er finere. Ikke ville de slippe inn to våte jenter heller, selv om vi smilte så søtt vi bare kunne.

 

 Hostellet vårt i Sydney slår det meste innen hostellsjangeren, og det var magisk med teppelagte korridorer og eget nøkkelkort som ga oss noe som grenset til privatliv både på do og i dusjen.

 

Sjukingen med raisin-toeas i parken. 

 

Chillern da

Greyhoundbussen infridde på første strekning, Sydney - Byron Bay. Tok selvfølgelig nattbuss for å slippe å betale hostell. Funket ypperlig. 

 

Savner soffan..


Byron var kult! Fyrtårntur ble oppholdets mosjon, stranden var smud, Cheeky Monkey bød på dansing på bordet (gæærnt) og gratis middag, AbraKEBABra hadde definitivt stedets beste nattmat og WhyNot den beste kaffen og raskeste internettet. Takk for tipset om burger på Belporto, Elizabeth. Den var sausete og superdigg selvom det krevde sin kvinne å få ned hele. 

Vi sier om soling som toppbloggere sier om arbeidet sitt; å sole seg er ikke bare glamour og premierefester. Det er også hardt arbeid! -Og hardt arbeid, det liker vi ikke, så derfor ble det lite soling i Byron Bay.


Selvom vi nå omdagen lever på low budget, vet disse to livsnyterene å kose seg. Hjemmemekka pasta og pesto til under 5krona ble stelt i stand og nytt med en flaske vin (eller to) og druer i solnedgangen på den milevis lange stranden i Byron. Det er ikke mye å utsette på en slik magisk middag i godt selskap, med god musikk og god prat. Suksessen ble gjentatt hele to ganger, med nøyaktig samme meny. Du må jo spise opp maten din, det har vi lært.

 

 

Romantisk middag for to.

Vi leide surfebrett for en dag, og på ettermiddagen kom en mann i 50-årene og lurte på om vi ville ha litt hjelp. Så vel at vi ikke var født med surfebrett på beina, og det hadde han jo forsåvidt rett i. Han likte ikke å surfe i solsteken, så hvis vi orket å stå opp før solen, var vi hjertelig velkomne til å joine han og resten av morgengjengen på Byrons right side. Herregud, det var jo ingenting vi ville mer? Å slumre i 40 minutter på sovesal før selv fuglene hadde stått opp er vel litt dårlig sosial intelligens, men dog, vi karret oss opp tilslutt. Surfebrett under armen og rushen på plass, her skal det surfes. 

 

  

Siden Joseph spanderte sushilunsj på oss, spanderte vi like gjerne 30cents-is på han! Rause.

Joseph, som han het, sviktet ikke og brukte hele tre timer på disse to ferskingene. Men progresjon gir motivasjon og we did catch a wave together -som vår gode venn kalte det. Dette ble gjentatt neste dag blant delfiner og havskilpadder, og Joseph ble vår gode venn. Faktisk så god, at vi satt på i den fete husvanen hans til neste destinasjon; Surfers Paradise. Her brukte Joseph halve dagen vår på å vise oss broren sin hus, Australias mest kjente Casino, det største kjøpesenteret i Surfers og bestilte oss den største og diggeste sushi lunsjen. Han presenterte oss også for den diggeste surfespotten i paradiset, men vi endte vår surfekarriere på topp i Byron. Ikke det at vi hadde gjort så mye annet produktivt uansett, for neste dag ble bestående av boklesing, pils på brygga, billig dominos pizza og vandring i den lille byen. Dagen endte på topp med vår første og hittil største kino-opplevelse. Etter pils og pizza trengte dagen en skikkelig jenteslutt, og vi fikk servert "The Vow"! En grinefilm i ny og ne er ikke feil og vi storkoste oss alene i kinosalen. 

 

Så Brisbane - kjære Tales gamle hjemby. Siden vi ikke rakk det halvåret før vi dro, måtte vi fikse visum til Kina mens vi var her. Det skal jommen ikke være lett, kinadamene krevde både oppholdssted og flybilletter i tillegg til det obligatoriske 6-siders skjemaet som måtte fylles ut. Har en følelse av at det konkurreres om å ha vanskeligst visumsøkningsprosess, for maken til unødvendig utgivning av informasjon har vi ikke møtt siden vi søkte oss til India. Dagen gikk, men se hva vi fikk:

Vi fikk besøkt byens gratismuseer, med utstillinger om queenslands historie, dinosaurer, dyreliv og fjordårets flom. Visste du at bikinien kom i 1946? 

  

Nesten som på Fiji

Fikk også smakt Tales levebrød -thick shake og nachos. Farlig med slike fristelser når prisen er tjukkere enn shaken.

 

"Gleder meg til nachosen!"


I Australia er det ikke til å legge skjul på at vi har kjent litt mer på hjemlengselen enn tidligere. Derfor ble det et ekstra verdsatt møte med Majas familievenn Kristine, hennes forlovede Martin og deres 4 mnd gamle nydlige sønn, Noah, da middagsinvitasjonen sto klar. Å bli invitert på kjøttboller og brun saus fra Ikea, med hjemmelaget potetmos og tyttebærsyltetøy ble storartet, og er derfor blitt turens gjeveste måltid. Å kunne zappe på TVen, vaske klær (med tøymykner!!) og føle oss litt hjemme på den andre side av jordkloden varmer godt når det trengs som mest. TAKK for gjestfriheten!





































Noah!

10 kilo ble sendt hjem fra Brisbane. Klare for å fylle opp med  nips i Asia!

Noosa neste. Minnet mer om et rikmannsstrøk enn en avslappet surfelandsby. Ikke engang hostellet hadde kjøkken til hjemmekokkelering og vi ble dermed nødt til å tråle byen for den billigste menyen. Landet på en indisk restaurant (akkurat som om vi ikke får nok av det om et par uker), der vi gikk for nanbrød og kokt ris.
Frasier Island var fresht, vi tok det som en dagstur og havnet sammen med noen fantastiske pensjonister. Er ikke til å legge skjul på at pensjonister på tur er akkurat like sporty som unge backpackere -bare med fire ganger så mye livserfaring og dermed fire ganger så mange kule historier å fortelle. Det ene paret hadde blant annet levd i en campingvogn i 10 år og reist rundt i Australia, og i en alder av 80 år hadde de fortsatt "ichy feets" -imponerende livsgnist! Bare å Google Frasier, ganske nais!

Da vi var i Byron så vi noen brosjyrer med bilder av en stunning whitehaven beach som ligger blant de mange idylliske øyene utenfor Airlie Beach, kalt Whitsundays. Var strålende sol på alle bildene så tenkte at dit vil vi dra. Sol sarru? Hadde bestilt seiltur for to netter, og allerede før vi var kommet ombord på båten var vi så søkkvåte at klærne ikke engang hadde blitt tørre da vi forlot den to dager senere.. Disse to heldiggrisene havnet midt i en syklon, hva gir du oss? Regn eller ei, båten var stappa av skikkelig ålreite mennesker og vi hadde det så bra, humøret var på topp og whithaven beach, med verdens tredje fineste sand sies det, var fin i øs pøs regnvær og! Da vi duret rundt på havet og 5-6 av gjestene elga over ripa, trøstet vi oss med at vi fikk en helt spesiell opplevelse av det hele og
den kule hollandske berta med røykestemme fant tilogmed opp et nytt navn som vi var ganske fornøyde med. Wetsundays, ehehe.

  

 Whitsundays.

Men regnet ble etterhvert ikke bare en opplevelse vi kunne le av og elegant snu til det positive, det ble også turens største nedtur da vi skulle ta Greyhound videre til cairns samme dag for å møte Sveinung og Lasse. På grunn av regnet var veien oversvømt, vi kom til bussholdeplassen 02.00 på natten etter after-party med seilegjengen og ventet til 04.00 før bussen kom og plukket oss opp. Vi kjørte i 4 timer før vi måtte stoppe i en øde cowboyby og vente i 2 timer på lavvann for å kunne kjøre videre. 2 timer ble til 5 og vi så ut som en gjeng flyktninger der vi lå på bakken utenfor bussen og sov hele gjengen. Nedturen var at veien viste seg å være helt oversvømt, så vi måtte SNU! 4 nye timer tilbake til Airlie der vi fikk beskjed om at alle bussene var fullbooket 3 dager frem. Akkurat da var livet ganske svart, Airlie Beach det styggeste stedet vi hadde vært, regnet hatet og Greyhoundsystemet bare dust.
Armene til Ragnhilds kjære blir ekstra ekstra gode når vi kommer hjem i mai!! 

Dagene som kom ble solfylte og ekstremt varme, det ble nok en romantisk middag i solnedgangen med ost, kjeks, spaghetti OG kjøttsaus. Første gang vi har kokkelerte kjøtt på hele turen til nå, fant noe kjøttdeig på tilbud på coles og vi var solgt. 

  

Herlige piger

 

Sprer tuna&banana oppskiften ut i verden 

  

Retten, med stor R!

Lærte også våre danske turtelduer å spise tunfisk og banan, og de latet hvertfall som om de likte det. Høflige koselige danske piger er så mye bedre enn alle partysvenskene vi har møtt. Tappert ble oppholdet i Airlie Beach slett ikke så værst likevel!

 

Endelig ferdig med Greyhound


Hvem hadde trodd at vi omsider skulle klare å karre oss til Cairns. Her er vi altså! Regn, regn, regn men særdeles god stemning i leiren. Kan skylde på regnet for at vi faktisk ikke får skydivet Australia, noe som er ganske nedtur om vi skal si det selv. Anyway, i overimorgen blir det dykking på Great Barrier Reef, håper det blir like rått som det høres ut som!

Oppsumering -sånn vi liker det:
-har blitt bitt av blodigler.
-vegimite, Australias nasjonalpålegg, er smakt for første og siste gang. 

-møtt fire norske jenter fra slemmestad -verden er liten!
-har ufrivillig kjøpt hawaiianaspar nr. 3 -Majas røk og Ragnhilds knæbba fra hostellet.
-du vet du har vært lenge på tur når tannpasta, deo og solkrem tar slutt.
-vi har fått gratis shampoo balsam.
-hele 11 bøker er gjennompløyd. Han som fant opp book exchange fortjener en klem.
-mekket opptil flere komplette gratismiddager fra free food-hylla på hostellene. Ingenting er som gratis mat! 

 


-de som får postkort fra aus burde føle seg sykt heldige, for her var både kort og stamps svindyrt!
-vi har gått lei av surfeshops
-sushirolls, derimot, er en fantastisk oppfinnelse. Japan ruler.
-apropo Japan, asiatere må være det ryddigste folket på denne jord. Flaks at vi havner på rom med dem rett som det er, så får vi mer plass til rotet vårt. Neida mamma, klærne ligger pent brettet i sekken, alltid!
-Rags har mistet to saronger, en av de var majas, buhu.
-apropo rags, dette har vært Ragnhilds kallenavn hele reisen, til vi møtte Josephs ærlige bror som anbefalte oss å bytte kallenavn fordi "to be on rags" brukes om damer "in their periode". Veldig lættis, mest flaut!
-dro ut med 4 søte svenske jenter i Byron, og endte tilslutt opp midt i et klassisk jentedrama der diskusjonen gikk om hvem som var fullest og hvem som savnet kjæresten sin mest. Moro fra sidelinja
-på snorkling med seilbåten så vi "butterfly fish". Disse finner en partner tidlig og holder sammen resten av livet. De svømmer derfor alltid i par, og hvis den ene dør, slutter den andre å spise og dør selv. Søtt!
-under sykdom i Sydney ble Ragnhild servert havregrøt med banan og druer på sengen av sin kjæreste reisebuddy!
-gikk oss vill i Sydney og endte opp på operahuset. En klok mann sa en gang: "det er omveiene og sidesporene som beriker ens liv". Enige!
-Maja mistet dagboken sin på hostellet i LA, og begynner å miste håpet om å få den igjen.
-vi liker å kjøpe rødvin til 4$ flaska og 4literskartonger med goon til 10$. Goon er drikken alle drikker, og hater. Backpackermotto: "billig er bra". Restene blir nok kastet før vi forlater kontinentet.







-råkjørte på en svær forvillet seasnake da vi rægga rundt på frasier. Guiden tok den i halen, kastet den i sjøen og sa at den "forhåpentligvis" ville overleve.





-fikk servert hot dog til lunsj på seilbåten. Ikke å anbefale i rå sjø. Vi satt som to gallionsfigurer i baugen, grønne i trynet.
-food courtene er ikke til å komme unna, vi har tilogmed spist frokost der!
-Maja spanderte 4min massasjestol på Rægs, ohh det var diggers.
-clean pasta er in, digg og ikke minst billig. 55cent!
-Maja fikk en lilla stein av den morsomme roomien, som han kalte en amaethis. Den skulle bringe lykke på ferden.
-vi hadde tidenes roadtrip med Joseph, og han introduserte oss for et nytt band med skikkelig feelgoodlåter.
-hvorfor gidde å betale for nett når man kan dra på cafe, drikke en kaffe og få det gratis? Det gjør hvertfall vi. Nettet blir også utnyttet fra gata etter stengetid.
-Ragnhild fikk nettopp mail om at verdens befolkning passerte 7milliarder i fjor. Og vi som snakker om at verden er liten?
-Vi er på god vei til å teste ut Austraias forskjellige sjokolademelktyper. Ingenting slår Litago!
-Vi er lei av at folk hører at vi bæsjer, og vi kommer helt klart ikke til å savne avlukke-doer.
-Vi har skjønt så meget som at denne hverdagen gir oss mer enn vi skjønner.


HURRA FOR BROR-CHRISTOFFER SOM ER 24 ÅR I DAG, 27 MARS! DU ER KUL, DU!


Her i Australia hadde vi mye tid og lite på agendaen. Dette gjorde at vi virkelig måtte lære oss å kjenne på det å bare være, uten å hele tiden ha noe å gjøre. Vanskeligere enn det høres ut som, rart at det var nettopp denne hverdagen -blottet for forpliktelser, ansvar og stress- vi så fram til da vi forlot Asker med kurs mot verden. Akkurat nå er det faktisk denne faste hverdagen vi lengter litt etter. Å kunne riste seg en grovbrødskive, smøre på leverpostei og slenge seg på sofaen og se på søppel-tv med et glass kald melk er en luksus vi aldri skal glemme å nyte.